Haemanthus albiflos eller vanlig hvit blodblomst

Dette er løkveksten for folk med tålmodighet og store hus. Hvit blodblomst er en gammeldags innendørs løkplante, som blomster når man minst venter det, men ikke alltid hvert år. Den kommer fra Sør Afrika og er en typisk gammel tanteblomst, dvs. det er ikke mulig å kjøpe løkene, men man må få tak i en fra en gammel ugift tante, som gjerne har overtatt det store huset med de mange blomstene, etter sine foreldre, som igjen har overtatt huset,dvs. vi snakker vel helst om en sveitservilla, fra sine foreldre. Dersom den store haven utenfor er stappfull og bugnende av store hvite og rosa kinesiske pioner, er oddsene bedre for at husets eier faktisk kan ha en hvit blodblomst i sine gjemmer.

Hvit blodblomst har altså gått helt av mote, og man må regne den som tanterelikt. Kommer man over den, bør man spørre pent om en sideløk.

Stellet er greit. Den vil gjerne stå i samme potte i åresvis, løkene blomster best når de står trangt. Men litt næring i ny og ned vår og sommer er greit, sålenge jorden får tørke opp innimellom vanningen. Husk at man alltid skal vanne joren først, og så gi flytende plantenæring. Den liker ikke full sol, men gjerne litt kjøligere rom i halvskygge, mot øst. Den klarer seg ned til et par plussgrader om vinteren, så et lite brukt soveværelse kan også duge. For stort sett så står den der, og den liker heller ikke å bli flyttet på, i likhet med gamle tanter. Fra oktober til mars skal den ha nokså lite vann. I likhet med de aller fleste løker som dyrkes innendørs, skal den aldri ha stående vann på potteskålen.

Jeg er veldig glad i mine to hvite blodblomster. De blomstrer normalt om våren eller forsommeren, og en tørkeperiode om vinteren vil normalt påskynde blomstringen. Siden denne planten ikke har en prangende og flittig blomstring, passer den stort sett bare hos dedikerte blomstersamlere.

 Nærbilde av de små blomstrene, som tilsammen utgjør en hvit ball.

Her kan du lese litt mer om et par arter du bare kan drømme om, hvis du da ikke har gode kontakter i plantens hjemland.


http://www.plantzafrica.com/planthij/haemanthus.htm

gammeldags st.hanslilje eller zephyranthes candida

Arten kommer opprinnelig fra steppene eller pampasen i argentina og var en av de første av de såkalte prærieliljene som ble tatt inn som haveplante. De finnes mange arter i denne slekten videre nordover i latinamerika, og de dyrkes bl.a. med stort hell i sørstatene i USA.

Dette er løkplanter som er tilpasset et karrig liv med tørkeperioder og regntider og dyrket i haver i sørstatene, blomstrer de normalt etter regn i august og september.

De finnes i alle mulige farver, men den eneste arten som er i vanlig salg, er Z rosea, som faktisk er litt enklere å ha med å gjøre enn Z candida. sistnevnte liker egentlig å vokse utover høsten og ha overvintrende blader, og så tørker den lett ned på våren, og så kommer den i gang sommertids, og så blomstrer den i august og utover. Rosea kan brutalt tørkes inn i okotber og settes i potten i en frostfri kjeller, mens candida bør ha samme overvintring, men gjerne med litt kunstlig lys. Eventuelt ikke, det kommer an på om det er tre grader eller 12 grader i kjelleren. Litt for mye varme kan føre til litt vekst, og medfølgende lusplager.

Z candida har små løker og liker ikke å bli omplantet før hele potten er stappfull av løker. Jo flere vi er sammen, jo lettere det blir, er mottoet til denne arten, dersom man tenker på regelmessig blomstring.

Den skal ha full sol, og passelig med næring, og den kan godt forlates to uker midt på sommeren, uten vanning, og så kan den jo da kvittere med blomstring etterpå. Men siden den liker og er tilpasset varme, passer den best i drivhuset utover høsten, før man setter alle pottene ned i kjelleren en gang i oktober.

Z candida finner man av og til i plantekatalogene, og ellers er den jo en fin plante å dele med andre plantevenner, og de små løkene, som er noen millimeter tykke og maks en cm lange, kan man jo sende til venner med brev og ønske om hvite netter eller hvite uker.