Geranium x "Johnsons Blue"

Denne stauden kan dyrkes omtrent i hele landet, og sålenge den får vann og næring, sprer den seg langsomt. Den trives best på næringsrik jord, men sålenge man tilfører gødsel hvert år, vil den holde ut. I likhet med mange andre stauder (men slett ikke alle) kan den med fordel deles opp etter noen år når man ser at veksten er avtagende. Jeg foretrekker å gjøre dette om høsten, i oktober, men det er også mulig å utføre delingen i april eller såsnart det er mulig å få ned en spade i jorden. Dersom man ønsker å formere den opp i et stort antall, f.eks. å lage 100 stk, slik at man sparer de 30 eller 40 kronene pr. stk som stauden som oftest koster, er fremgangsmåten som følgende: Man tar utgangspunkt i en plante, som enten er nyss innkjøpt eller som man har. Denne gjødser man særdeles godt, samt at man sørger for at den har tilstrekkelig med vann. Det er ingenting som slår organisk gjødsel, f.eks. kompostert kugjødsel, når det gjelder denne typen overgjødsling. Bruker man kunstgjødsel, risikerer man at røttene svis eller ødelegges ved overgjødsel. Det unngår man ved å bruke naturens egne produkter. Neste år, i slutten av mars eller i begynnelsen av april, tar man frem spagreipen eller spaden og løsner forsiktig rundt og tar opp hele planten. Da vil man se en rekke vertikalt anordnet rotstokker med en knopp øverst, og med nokså sparsommelig med røtter. Den opprinnelige planten kan under gode forhold lett ha blitt til 20 nye. Så tager man frem vanlige plastpotter, helst firkantede staudepotter som man har tatt vare på, og fyller på med god jord, dvs. vanlig innkjøpt plantejord som er tilsatt ca 10 % kompostert kugjødsel. Diss spede vekster skal nå komme i full vekst og etablere et godt rotnett i løpet av ca to mndr. Da trengs det varme og masse lys og har man ikke drivhus, tar man frem noen plankebiter, stiftemaskin og klar plastikkduk og lager en liten mistbenk eller drivbenk på sørsiden av huset, i tilknytning til et vindu eller lignende. En akvariekolbe i en bøtte med vann er en fin oppvarmingskilde i mangel av noe annet. I løpet av bare noe få uker med lys og varme, skjer det en stor forvandling og er man iherdig og heldig, kan man i slutten av mai, når biene koser seg med epleblomstene, ta ut mange frodige og godt bladsatte Geranium ibericum x "Johnsons Blue" eller hagestorknebb som de kalles i Norge. Og plante dem der det akkurat er en liten plass til dem. Man føler seg så rik når man har oppformert masse planter.

Jeg nevner dette fordi jeg synes blåfargen til denne planten er helt ekstraordinær vakker, særlig i overskyet vær og tidlig om morgenen, når lyset ennå er bløtt og dagen ny. Jeg holder nå på med å lage en stor og buktende blå elv nedover en lang skråning i min hage. Masse storknebb av denne typen i en bredde av ca en meter og til nå har jeg ennå ikke nådd mer enn ca 8 meter, men ambisjonen er å ha denne blå "elven" i en lengde av rundt 30 buktende meter, i en nokså lys skrånende skogbunn bevokst med store furutrær og mindre kristtorn, hvor vivendelen også kravler rundt i trekronene og sent på sommeren sprer sin søte ange eller duft av sensommer.

Det er et nokså virkningsfullt og elgammelt triks innenfor hagekunsten å lage store flater eller arealer beplantet med samme type vekster. I England ser man ofte parkene beplantet på denne måten, ikke bare på grunn av estetiske forhold, men også fordi en ensartet beplanting sørger for å holde rotugress og ettårig ugress borte. Det var hageskribenten Graham Thomas som på 50-tallet i England revolusjonerte hagekunsten der borte ved å insistere på at i en hage skulle det ikke være mulig å se en eneste flekk med bar jord. Den skulle beplantes med lave og dekkende stauder som ville eliminere behovet for luking. En hagefilosofi som på den tiden sikkert var godt tilpasset problemene den øvre middelklassen (som forøvrig alltid har vært toneangivende når det gjelder hagekunsten) da begynte å få med å skaffe seg billig gartnerhjelp. Det har ikke blitt lettere i Norge heller med årene og da er det likegreit å ta med denne faktoren når man planlegger beplantningen. En hage skal være mest mulig vedlikeholdsfri og man skal helst satse på vekster som tåler en støyt, både av kulde og mangel på vann.

Det finnes et stort antall storknebbarter på det norske markedet. De begynner å bli populære blant de som satser på heldekkende stauder og det er ikke rart, for etter at man har plantet dem ut, krever de lite stell. Blomstringsperioden er for noen arter fra juni til oktober, mens hovedtyngden har sitt flor fra juni til august. Fargeskalaen ligger fra hvitt, til rosa, blått og lilla.