De vestlandske blåstjerneengene

Det er et plantesamfunn som har utviklet seg over minst 5000 år. I England. Bluebells. Ikke blåklokker, men blåstjerner, ville, Scilla non-scriptus, og de blomstrer i mai, i milliontall, i eldgamle skoger dekket med hvitveis og ville påskeliljer og altså blåstjerner, under eketrær og hassel og lind og bøk og ask, som senere skygger til skogbunnen slik at svært lite annet kan vokse der om sommeren, men i april og mai er det ennå nok lys til at hele bakken er dekket med disse vårblomstrende blåstjerner. Og de er heldigvis fredet i England, for dette er plantesamfunn som er sårbare for inngrep og som lett kan ødelegges av mennesker.

Så et lett hopp over Nordsjøen og et hagemenneske engang for 400 år siden, som fikk tilsendt mange skjeldne løkvekster fra Nederland til Bergen, og som sikkert var mannen som introduserte blåstjernen til vestlandet. Mannen var apoteker Høyer, og i den vedlagte lille novellen ser vi hvordan denne apotekeren strevet fælt med renessansen i Bergen og hadde sine problemer.Såvidt jeg husker, døde han til slutt, men de vestlandske blåstjerneengene lever videre etter han, langs en stripe ytterst langs kysten, der vinteren er mild og der det også vokser andre vintersarte vekster som f.eks. Revebjelle.

Så noen saklige opplysninger, før jeg klipper inn en tekst om denne apotekeren.

Blåstjerneenger er blåstjerner som er forvillet fra gamle hager og som har funnet seg områder med god jord, ytterst langs kysten på Vestlandet, i områder hvor de får lov til å være i fred. Blåstjernene sprer seg med frø og etablerer seg nokså høyt oppe i jorden, omtrent i overgangssonen mellom mineraljord og humus, sånn ca 10 cm under jorden. Her vil de vederkvege seg i god jord, f.eks. den jordbunnen som er resultatet av de eksotiske skyvedekker fra Sunnhordaland og nordover. Vi snakker her om grønnstein som egentlig er gammel basalittisk havbunnsskorpe fra et område øst for Labrador, i forbindelse med etableringer av noen lokale øybuer. Så gikk det 460 mill. år før dette dekket skled på plass oppå den lokale fyllitten, som derfor ennå, iallefall der jeg kommer fra, ligger godt eksponert enkelte steder. Grønnsteinsbeltet fra Bømlo, over søndre delen av Stord, og langt inn i Strandebarn, gir gode forhold for planter og gjør at denne delen av Vestlandet er ekstra grønn og frodig. Det var enn litt overfladisk geologisk digresjon, men siden jeg reiser til Vestlandet i ettermiddag, klarte jeg ikke å holde meg.

Så tilbake til hvordan man skal etablere en slik vestlandsk blåstjerne-eng. Første bud er å få tak i den korrekte blåstjernen, mesteparten av det som selges er egentlig Scilla hispanica, eller spansk blåstjerne. Den sprer seg ikke så fort, og er heller ikke like elegant, men siden den tilfører rosa og hvite fargetoner, kan man akseptere den i mindre mengder. Spansk blåstjerne har blomsteraks som står rett opp og med klokker på alle sider, mens den ekte blubell-blåstjernen bare har blomsterklokkene på den ene siden av akset. I praksis har vel disse to artene krysset seg sammen.

Stellet er enklet. Ikke gjør noe (overilet), dvs. man klipper ikke gresset før i august, og man planter disse løkene i utkanten av hagen og under trær og busker der de får leve sitt eget liv i fred og ro.

Så en tekst om apoteker Høyer, fra Bergen, som er en historisk person, og en person som innførte mange løkvekster til Norge, før de ble dyrket i både Dannmark og Sverige.

- ”Apoteker Høyers handlingsrom og mangel på konsekvens”

- Denne apoteker Høyer burde visst bedre. Jeg vil vel si at en slik selvbevissthet stort sett alltid ender med døden. Jeg tror at han står i ledetog med selveste djevelen. Jeg kan ikke forklare hans suksess som apoteker på noen annen måte. At jeg nå må bestemme eller finne ut om han er besatt av det onde, er min gudsplikt. Jeg er ikke sikker på om konen er det. Her i Bergen by har vi jo en god tradisjon for hekser, men akkurat denne Dorthea Høyer er altfor vakker til å være heks. Jeg mener Gud har sagt til meg (under en viktig forbønn for bymuren) at han vil skjenke henne til min ekteviv. Eller mente han at hun også er besatt av det onde? Har hun ridd på kosteskaft til Bloksberg?

(dette har hendt):

BERGEN: Vi er i høymiddelalderen. Garpegenetiven er i ferd med å innføres av sleske handelsmenn fra Lübeck, sammen med blant annet tratten. Byen er rik av handelen med tørrfisk og sild fra Nord-Norge og korn fra Tyskland. I kirkene går avlatspressene varme av alle pengene som kommer inn. Apoteker Høyer gjør det godt. Han har studert i Nederland under den store Clusius og har lært mye bra av den karen. Apoteker Høyer har lært mer enn sitt Fadervår. Han har ervervet seg omfattende kunnskaper om urtemedisin, såvel til innvortes som utvortes bruk. Sloans Liniment er ennå ikke oppfunnet, men Høyers Hårvann selger godt. Apoteker Høyer er i ferd med å bli en rik mann og har allerede foretatt sitt portrett.

- Han skal vi ta. Han må ikke tro at han kan gjøre akkurat som han vil bare fordi apoteket går godt. Hvilken bespottelse mot Gud er det ikke å la seg avbilde som en kardinal. Purpur er forbeholdt de lærde og kirken, tenkte en bister byskriver Beyer, som endelig hadde fått fingeren ut og fått kastet apoteker Høyer i fengsel. Sammen med en del andre byborgere, forsåvidt alle med tyskklingende navn, f.eks. Irgens uttalt med veldig tydelig skarre-rrrrr, hadde han konspirert og fått det for seg at apoteker Høyer var djevelens barn.

- Han må vi brenne og pine. Han må være djevelens barn. Vi kan ikke ha sånne som han i vår by. Han har vært langt ute i Europa og studert. Vi kan ikke stole på han. Vi vet ikke hvor vi har han. Han er ikke til å bli klok på. Han dyrker helt unødvendige blomster i sin hage. Han får tilsendt ukjente og djevelbesmittede knoller og løker, såvel som rizomer og urteaktige vekster, fra Nederland. Eller Bysants, sa Beyer til seg selv, mens han tenkte på saken.

- Burde apoteker Høyer, som forøvrig var en djevel til å dyrke Bulmeurt, dømmes til døden? Eller burde han få en liten straff i form av inndragelse av all hans formue, realkapital og tilgodehavender og så jages fra byen? Burde han skattlegges hardt, men holdes i arbeid slik at bykassen kunne etterfylles med jevne mellomrom? Burde han stigmatiseres som jøde og plasseres i en egen getto, f.eks. oppe på Nygårdshøyden eller utenfor byporten?

Slik gikk dagene, mens byskriver Beyer tenkte sine tanker. Han mente at Gud hadde gitt han beskjed om at fruen, den underdeilige Dorthea med de to rådyrkalvene, kunne passe som fru Beyer. Eller bykassens ve og vel? Bålet eller bulmeurtutsalg? Han formastet seg over denne egenrådige Høyer, apoteker Høyer, som han hadde hatt mange samtaler med. Beyer, byskriveren, hadde sin jura fra Bonn, en ikke helt laudabel, men slett ikke illaudabel eksamen heller .

- Tenk å motsi meg, jeg som er byskriveren! Sånne folk må vi hive på bålet. De er besatt av djevelen. Vi kan ikke ha slike i vår by. Vi kan ikke ha folk som taler med mange tunger samtidig. Vi kan ikke ha folk som spøker med urters virkning på kropp og sjel! Vi kan ikke ha folk her i byen som taler i gåter bare fordi de har studert i Leyden. Vi må få han på bålet straks, bare jeg finner en hjemmel, tenkte Beyer biskt.

- Dette var før den tiden fullriggerne hadde invadert de store hav og uttrykket splitte mine bramseil var lite utbredt. Beyer visste heller ikke hvordan han kunne splitte bramseil eller snu rånokken etter vinden.

- Men jeg vet godt hvordan jeg kan reise kjerringa på tørra møkka, sa Beyer til seg selv, kanskje litt innadvendt, men likefull ved sine alle fem.

Samtidig, i en fangekjeller like der borte der Oscarsgaten går nå:

Et brev apoteker Høyer får smuglet ut til sin kone

Kjære deg min Dorthea. Mine lenders lyst og lenestol, min sinns stråleglans, min trøst og flamme! Får jeg ikke treffe deg nå, kan det være det samme!

(fra innledende spøk til brevalvor, her tar brevet en alvorlig vending.)

”Fordi jeg elsker blomstene mine nesten like høyt som deg. Husk å plante løkene du får tilsendt, ellers dør dem. Jeg er engstelig for mine anemoner. Jeg tror jeg snart er ute av fengselet, jeg er beskyldt for å ha underslått penger fra bykassen og alle ved sine fulle fem vet jo at jeg ikke har tilgang til bykassen. Dette ordner seg. Husk å vanne blomstene! Baii! Låvv ju. Din vyrde husbond. Eg er enno hugteken i deg. Du angar like godt som Crocus tommasinius.

Samtidig får byskriver Beyer stadig flere innspill i saken. En suplikk her og der, en SWOT-analyse og det blir fort en del dødsdommer av det.

Men hvordan kan jeg være sikker på at det å snakke mange språk samtidig er et sikkert tegn på at man er besatt av djevelen? Står det noe om det i Vulvata? Hennes to rådyrkalver må være et sikkert tegn fra Gud om at hun er min! Det finnes bare to kvinnetyper. Mine. Og andres. Og forsåvidt de som rir på kosteskaft natten lang. De er annerledes, særlig etter at de har smurt sitt kjønn inn med bulmeurt-ekstrakt. Da får de jo et blikk som ligner på et Belladonna-blikk. Vidåpne pupiller. Vi kan ikke ha det sånn i denne byen, nei det kan vi ikke nei. Få denne apoteker Høyer til galgen. Nå!

Slik tenkte byskriver Beyer. Hele byen var i opprør. Lønborgbussen var full av slostriler som ville besøke byskriver Beyer for å gi han sin støtte. Få apoteker Høyer til galgen nå! Inseratene haglet på veggavisene, dette var i tiden før grafittien ble kjent i Bergen. De brukte runepinner, forsåvidt til litt av hvert, men også til korte innlegg i samfunnsdebatten. Beyer baskari med BrittGunnurdur, sto det på ein slik runepinne. Beyer serdari, sto det på ein annan. Litt sånn på gammelnorsk, men det språket talte de nesten feilfritt også i høymiddelalderen.

- For en tulling. Han tror han kommer til å bli dømt etter loven. Merkelig hvordan slike folk utviser en slik naivitet.

Slik tenkte byskriver Beyer om apoteker Høyer, byens eneste og beste apoteker, den rikeste mannen i Bergen, med to rådyrkalver.

- Han oppfører seg som det er tillatt å smile på en søndag! Han liker ikke bauekorps. Han samler på helt unyttige vekster. Gud gir oss de vekstene vi trenger, Gud sender dem ikke pr. båt fra Leiden. Clusius burde også brennes! Den botaniske hagen i Leiden er en syndens pøl!

- Som alltid når han tenkte i korte utropstegn, fikk han også tid til å tenke på de to rådyrkalvene i pausene, midt i mellom setningene. De to deilige rådyrkalvene som Gud hadde bestemt skulle være for han.

Samtidig- i et brev fra Dorthea til sin elskede husbond.

”Vi skal nok ikke være helt sikre på at byskriveren dømmer etter loven. Såvidt jeg skjønner, er Beyer følsom for folkemeningen. Han dømmer ikke i et vakum, men tar hensyn til den hånden som mater ham. Det kan hende du blir idømt en mindre bot. Ellers tror jeg dette går bra. P.S. Din Anemone”

Svarbrev fra apoteker Høyer:

”Elskte! Når jeg tenker på deg, tenker jeg på en Eremurus robustus. Du er forårets pryd, sammen med gule marktulipaner og sjakkbrettlilje! Jammen skal jeg reise kjerringa! Jeg tror jeg snart er fri! Byskriver Beyer kan da vel ikke være korrupt? Det tror jeg ikke noe særlig på. Innenfor min intellektuelle horisont finnes det ikke slike egenskaper hos menn som har avlagt den hellige akademiske flamme. La du merke til at jeg erstattet ordet løfte, som du sikkert hadde forventet deg, med ordet flamme? Jeg tror nemlig at folk leser fortere enn svint og da leser de akkurat hva de vil inn i teksten. Elskte! Elsk meg langt inn i din deilige undertekst! Forsmå meg ikke!

Vennligst hilsen en optimistisk Høyer.

Samtidig, i den gamle byskrivergården, ved byskriverpulten:

-Vi kan ikke ha slike som apoteker Høyer i byen! Alle anstendige mennesker vet jo at man skal gå kledt i grått og svart. Man skal passe inn. Det er hybris å gå kledt i purpur. Eller var det krapprødt?

Tenksomt lot Beyer, byskriveren, det kompliserte resonnementet dure og gå, det herjet mellom hans hjernevinninger, ørene vibrerte i stolthet over det akademiske vokabular, nakkeskinnet hans reiste seg i brynde over den vokalrike fraseringstabellen han hadde berørt langt inne i sitt eget hode, et sted ingen andre visste om, men en gang hadde også Beyer hatt sin barnetro i behold, men det er lenge siden nå. Langt inne i svarthampen av den derre konteksten du aldri kan glemme.

Byskriveren har også sine problemer, han har nylig lansert sentralperspektivet i en av sine oljemalerier og samtiden er full av undring. Det som før var flatt, har nå fått en akse. Byskriver Beyer klarer ikke å ødelegge portrettet av apoteker Høyer.

- Jeg synes det er et bra bilde jeg. Godt komponert, fin kvalitet på malingen og bilder viser jo at jeg har rett. Sentralperspektivet er kommet for å bli. De kan si hva de vil om ødelagt eller sprengt flatevirkning, for ikke å nevne de som tømmer bilder for innhold, men jeg synes sentralperspektivet er fint jeg, sier byskriver Beyer til seg selv.

Derfor lar ikke byskriver Beyer portrettet av apoteker Høyer bli ødelagt. Han innlemmer det i sin samling i stedet.

- Typisk for apotekere! Hvorfor skal de være så selvsikre? Hvorfor bøyer de ikke nakken for Gud og Hvermandsen og loven? Skjønner de ingenting? Jeg tror jeg skal bruke bildet som en illustrasjon over hovmotet. Fin blindramme forresten. Fint vevd lerret, tenker Beyer.

Apoteker Høyer, i et brev til sin kone og ekteviv.

”Elskede, du er lik Hinnonbekken som slynger seg nedover Elomhøydens vakre omriss! Mer verdt er du enn hundre ottesanger! Når jeg tenker på deg, fryser jeg ikke lenger. Jeg blir varm og får lyst til å kysse din panne og munn! Du er så vakker når du vandrer langs bekkekløftens fuktige sig. Mer verdt er du enn 400 påskeliljer og en halv madonnalilje! Jeg bryr meg ikke om at vi aldri blir invitert i selskaper hos de andre handelsborgerne i Bergen sålenge jeg har deg. Vi har det så fint sammen og i de lyse vårnetter kan vi gå ut sent på kvelden, vende våre spagreiper i jorden og sammen finne den fylliten vi vet finnes derute et sted, akkurat passelig mold til liljer og narcisser og ruteliljer og hundetann. Jeg har vel aldri brydd meg særlig om borgerskapets merkverdige skikker. Deg vil jeg ha i fyllitens evige pergamon!

Det var innledningen, så de harde fakta. Jeg synes dette begynner å ta lang tid. Bør vi bytte advokat? Har min advokat strafferett som spesialemne eller driver han mest med oreigning? Dette må du finne ut av, selv om jeg vet du er glad i å dikte salmer når du har en ledig stund. Dikt en salme om meg da vel, da blir ikke dagene i fangehullet så mørke og mitt sinn skal atter lyse opp i glede!

Men som alltid er jeg optimist til siste stund, i neste uke er jeg nok ute og hos deg,

Kjærlig hilsen din husbond (du vet jo at det å tøyse med tegnsettingen er et sikkert tegn på ekte kjærlighet)”

Samtidig:

Byskriver Beyers bopel:

(han snakker til seg selv)

- Det er jo manglende respekt for konvensjonen som er det mest opprørende. Jeg har fått vakter til å se gjennom hans hjem og der fant de en gul skjorte! Et sikkert tegn på upålitelighet, tegnsettingsfrekkhet og at man står i ledtog med djevelen. Men det er jo klart, sånne som han vil jo alltid finnes og dreper vi ham nå, vil det alltids dukke opp en ny tilsvarende figur. Jeg skjønner ikke at folk ikke kan oppføre seg, men det er vel djevelskapen som tar bolig i de som har betalt minst avlat. Det er vel slik det er med denslags, ukrutt forgår ikke så lett. Ellers som botanikeren Høyer sikkert ville ha sagt det. Løvetannen kommer engang til å spre seg til alle hager, også der den ikke dyrkes. Det høres rart ut, men han kan vel forsåvidt få rett, uten at mitt Gudsbilde rokkes ved. Det står jo ikke noe om løvetann i Bibelen. Fin kone denne apoteker Høyer har forresten, jeg tror hun skal slippe brennmerkingen og de andre redskapene jeg bruker for å få tiltalte til å tilstå pakt med djevelen. Jeg tror den beste metoden er at hun blir min kone, så kan jeg selv tukte henne på den måten som er godt for meg, sa Beyer til seg selv og skrev ut dommen.

”Apoteker Høyer dømmes til døden ved brenning og henging og garottering. Han har tilstått å stå i forbindelse med djevelen og hinmannen. Ved å være besatt av djevelen, noe vi klart kan se ut fra hans suksess som apoteker, har han forrykket den almenne samfunnsorden og sjangerbruddsammenføying. Måtte Gud tukte oss alle, hilsen Beyer”

Vi har funnet alle disse brevene i byarkivet i Bergen. Det er det ingen tvil om. Grunnen til at vi har offentliggjort aktene, er forsåvidt ikke hva en apoteker og hans kone eller en dårlig byskriver måtte mene om det ene eller andre, heller ikke å anspore til en almen heksedebatt. Nei, grunnen til at byarkivaren i Bergen gjør dette offentlig og vitterlig, er at vi gjerne vil avslutte saken. Det kan vi ikke gjøre før vi finner ut hva apoteker Høyer het til fornavn. Vi ber derfor lesere som har den informasjonen om å maile denne til høyersaken@postmottakbergenkommune.no.