Bronsebladene

En gang på 1850 tallet fant en viss engelsk admiral Rodgers en staselig plante på kysten av Kina. Det er grunnen til at slekten på latinsk heter Rodgersia. Den avbildede arten heter R. podophylla er en den høyeste av artene, den kan under gode forhold bli opptil halvannen meter. Det finnes i dag 6 arter som er i handelen, samt en del kultivarer. Forskjellen mellom artene er bladverket og høyden. Blomsterstandene ligner Astilbe og er melkehvite. Et par av kultivarene har røde blomsterstander, men disse er vanskelige å få tak i.

Bronseblad er en dekorativ bladstaude som trives best i halvskygge. Den må aldri mangle vann og foretrekker næringsrik- og muldrik jord som holder godt på fuktigheten. Bladverket som dukker opp om våren er bronsefarget, derav navnet bronseblad. Det går langsomt over i mer grønnaktige fargetoner, litt avhengig av sorten og kultivaren.

Bronsebladene vokser litt sent i etableringsfasen, og siden plantene også er litt dyrere enn vanlig i innkjøp, passer de best i beplantninger som skal vare noen tiår. Det er først etter fire- fem år at denne stauden kommer best til sin rett. Voksemåten er at den skygger ut underliggende vegetasjon, noe som betyr at bronseblad passer godt til permanente beplantninger hvor man ikke har tenkt å bruke tid på annet stell enn gjødsling og nedklipping av frøstander og bladverk om våren. Ettersom den skyter først i midten av mai, litt senere enn de fleste stauder (basert på vestlandsforhold), passer det bra å dyrke den sammen med f.eks blåstjerne, hagekrokus eller andre løkvekster som er ferdige med sin overjordiske vekstsyklus i slutten av mai eller begynnelsen av juni. Bronseblad liker heller ikke at man graver rundt de langsomt vandrende jordstokkene, derfor er f.eks. påskeliljer eller Darwin-tulipaner utelukket som underbeplantning.

Den brutale sannheten er at bronseblad ikke passer inn i en vanlig stauderabatt hvor man skifter på beplantningen med noen få års mellomrom. Bronseblad tilhører i likhet med f.eks peoner og ridderspore, staudenes adel. Det tar noen år før de er fullt i gang, men da er de til gjengjeld trofaste og skal ikke omplantes før de viser direkte tegn til mistrivsel og redusert vekst.

Den kinesiske arten R aesculifolia, på norsk kastanjebronseblad på grunn av likheten med bladverket til hestekastanjetreet, er den vanligste arten i norske hager. Den blir fra fra en halv til en meter høy og er litt mer beskjeden i vekstemåten enn den avbildede arten.