Magnolia stellata

Magnoliaslekten omfatter både store trær, mindre trær og små og store busker. Magnolia stellata blir stort sett ikke mer enn en liten busk. På 15 år har mitt eksemplar blitt to meter vidt og omtrent like høyt. Den er altså en hagevennlig mangnolia i motsetning til de større, som gjerne vil ha mer plass etterhvert som de blir 8 meter høye eller noe sånt, der de permanent okkuperer nokså store arealer som man må være særdeles forsiktig med å rote i.

Magnolia er ikke en busk man bare putter i jorden, hvorpå den spruter opp en meter i året, med overdådig blomstring umiddelbart. Familien må heller kunne betraktes som litt reservert, og trege i starten. De første årene tar de det veldig forsiktig og først må de finne seg til rette i rotsonen, før de overhodet vurderer om de skal lage blomster. De skal ha svakt sur jord jord som holder godt på fuktigheten, samtidig som man må fremskaffe god drenering. Etter at man har plantet magnolia, skal man ikke grave i rotsonen. Det må man planlegge for når man velger plantested. Det er heller ikke en busk som tar lett på flytting. I verste fall svarer den med mistrivsel i årevis eller rotsnurr, derfor skal man altså ikke plante den et sted hvor man tror den skal være oen få år.

Magnolia stellata kommer fra Japan, og er tilpasset et klima med snø, frost og vinter rask overgang til en frostfri vår og varm sommer, eller det vi i min familie kaller et kontinentalt klima. Og i likhet med andre vekser fra tilsvarende klimaområder, tar den ikke helt skikken der den havner. Med en gang det blir plussgrader og sol, f.eks. uti februar eller mars, tror denne magnoliaen at det er vår og setter i gang med å vekke til live knoppene. Og når den står der og blomster så vakkert i slutten av mars eller begynnelsen av april her på Østlandet, kan det komme noen frostnetter eller fastefrost eller det som verre er, og da er blomstringen spolert for det året. En plassering med litt skygge for den drivende vårsolen, f.eks. mot vest, kan derfor være smart. Paradoksalt nok bør man også tenke på om man skal plante den i hagens frostlommer, fordi den der kommer senere i gang med veksten. Alternativet er hagens mest frostfrie eller opplendte sted.

Magnolia stellata er nå forholdsvis lett å få tak i, og kan anbefales for dyrking litt utenfor de mildeste deler av Norge. Det er vel strengt tatt Magnolia sieboldi eller kobus som tåler mest vinterfrost, men den tåler nok 20 kuldegrader for en periode. Magnolia skal i likhet med mange andre busker og trær både ha en varm sommer, rikelig med gjødsel i mai og juni, rikelig med vann hele sommeren, og en fin og lang og tørr høst for å sikre god avmodning og innvintring av grenene og skuddene. Den dyrkes mange steder i Osl-området og det er vel strengt tatt heller manglende skjøtsel enn klimaet som tar knekken på de fleste av disse buskene.
Magnolia stellata egner seg spesielt godt til beplantning i bystrøk, f.eks. i bakgårder. Grunnen til dette er at inne i bykjernene vil man som oftest unngå sen vårfrost, bl.a. på grunn av at murhus lagrer litt varme fra vårsolen, noe som bidrar til bittelitt varmere netter helt lokalt. Det er dette som kalles mikroklima og som ofte er den mest styrende faktoren når det gjelder dyrkingsmuligheter. Hagebøker gir stort sett altfor grove oversikter over dyrkingsmuligheter for de ulike arter av trær, busker og stauder. Satser man litt på å bruke hodet, dvs. ha kontroll på drenering, næringstilgang, tilstrekkelig med sol, riktig jordbunn, og velger et godt voksested, kan man få det meste til å vokse langt utenfor de sonene som kartene i hagebøkene angir.

Det finnes ingen egen norskprodusert bok om mangnolia. Svenskene har en, og den er god. Den heter "Magnolia, velja, kjøpa och odla i Sverige" og er skrevet av John Lennart Søderberg og Ann-Marie Åsheden. Utgitt på Bonniers forlag i 2004. Det er en skam å ikke ha denne boken stående i hylla, ved siden av en bunke med frøkataloger over f.eks. Nomocaris.

De svenske erfaringene med Magnolia kan lett overføres til norske forhold. Vokseforholdene i Skåne ligner mye på kystnære strøk på Sør- og Vestlandet, mens klimaet i Värmland jo er typisk innlandsklima som ligner på det man har rundt Oslo og rundt f.eks. Mjøsa.

Noen arter av magnolia skal stå og vokse i fred i 10 år før de blomster. Det skal ikke M stellata. Den har ofte knopper når den står i hagesenteret. At den ikke alltid blomstrer året etter planting, skal man ikke bli lei seg av men snarere glad. Det betyr bare at den satser på å bli der den er og bruker energien på å sette røtter. Og når jeg ser ordet røtter, er det bare å ile til å be alle som skal kjøpe magnolia fra potte, om å røske opp planten og påse at magnoliaen har friske røtter. Planten skal holde jordklumpen på plass og ha rikelig med rotmasse. Plantetid? Som vanlig i april og mai.