Muldens beskaffenhet

Man kommer ikke langt som havedyrker uten å sette seg litt inn i de forholdene som bestemmer om jorden er god eller ikke. Det er heller ikke mulig å skille temaene drenering og kvalitet på jord. God jord som legges på et sted med dårlig drenering, vil nokså fort bli dårlig jord. Som en generell regel gjelder det at de aller fleste trær, busker og stauder som vi ønsker å dyrke i en have, krever god drenering. Og selv om mange vekster liker fukt, er god drenering avgjørende for modning av knopper og skudd, innvintring og overvintring.

God jord har kvaliteter som taler mer til hendene og øynene enn til forstanden. Den dufter godt, men helt forskellig fra sted til sted, avhengig av om det er en mineralbasert jord eller organisk jordtype som f.eks. skogbunnen i en edelløvskog. Når det lukter vondt av jorden, betyr dette at nedbrytingen av organisk stoff skjer under mangel på oksygen, dvs. at jorden er for tett eller har for dårlig drenering.

Dersom man finner et sted hvor det drives økologisk landbruk, dvs. at bonden kun bruker husdyrgjødsel som gjødsel og ellers må satse på faktorer som god kalking, bearbeiding av jorden og drenering, er dette et godt sted å begynne innlæringen om jord. Dersom man om våren, i mai finner en åker, f.eks. en potetåker, er det bare å sette hendene ned i jorden og kjenne på den, på strukturen, hvor mye vann den inneholder, duften, og om den føles riktig. Typisk for slik jord er at den inneholder mye mark og forsåvidt også mange andre organismer som gjennom nedbrytningen av tilført organisk gjødsel, lager et fantastisk gangsystem av kanaler i jorden. Det betyr at jorden er levende, dvs. at det er tilstrekkelig med oksygen nede i jorden. Tilstrekkelig med kalk sørger for at næringsstoffer i jorden er lettere tilgjengelig og så er det opp til alle de små partiklene av mineraler som jorden består av, om akkurat dette jordet gir god eller middels avling. Jord som består av nedbrutt leir- eller kalkskifer eller omdannet basalt, typisk jordbunnen i Oslo-feltet, eller i Trøndelag og Nordland, er næringsrik, mens jorden på Sørlandet som regel er næringsfattig. Grunnen til dette er at berggrunnen der består av næringsfattige bergarter som granitter og gneiser.

Dette var en lang og for meg nesten en for vanskelig digresjon, men i praksis betyr dette to ting. Når man anlegger en hage, skal man alltid sørge for god drenering, man skal spa opp plantehull eller bed i minst to spadedybder og man bør tilføre så mye organisk gjødsel som man har mulighet for. Et greit triks når man anlegger et nytt bed, er å legge et lag med pelletert hønsegjødsel nede i jorden, la oss si 30 cm nede, i en dybde på en cm. Så blandes dette forsiktig med jorden, før man fyller på videre med den eksisterende jorden, som også bør ha fått sin dose med litt kalk og gjødsel (men i langt mindre konsentrasjon). Så planter man glad og fornøyd ut de innkjøpte stauder eller sommerblomster. Det vil jo si at man planter i de øverste 10 cm med jord. Når plantene etter noen uker har begynner å vokse, vil røttene fort skjønne at det ligger mye næring nedover og derfor sendes det ut mange røtter nedover. På denne måten oppnår man to ting. Den ene er at røttene stimuleres til å spre seg utover, noe som kan være et problem for en del vekster som har stått for lenge i en potte, og det andre er at et stort rotsystem sikrer at plantene er mye mer tørkesterke. De tåler at man drar på ferie i tre uker i juli.

Når det gjelder jord, må man akseptere den man har til en viss grad. Noen steder er jorden naturlig næringsrik og kalkrik, samt porøs, mens andre steder er den næringsfattig og sur. Da må man akseptere at man må bruke mer tid på å drenere og man må også jevnlig tilføre næring. Dersom man er i tvil om hva slags type jord man har, er det greit å vite at de ville plantene sørger for å gi informasjon om dette. De kalles indikatorplanter og der det vokser blåveis eller kusom, er jorden både kalkrik og inneholder mye næring. Engsoleie er en indikator på det motsatte, nemlig sur og næringsfattig jord. Dersom man går på fjellet, over tregrensen, er dette forholdet lett å se. Der det er grønt og vokser mange fjellblomster, er berggrunnen rik, f.eks mange steder i Dovre-fjellene. I Rondane og i Østerdalen er det omvendt, der er grunnen næringsfattig.

Selv om man bare har en balkong eller terasse for å dyrke blomster, slipper man ikke unna å tenke på jordbunnen. Skal man få beplantningen til å trives, er det avgjørende å sørge for god drenering i form av f.eks. leca-kuler i bunnen. Man kan godt bruke småstein, poenget er at det skal være godt avløp gjennom det ene hullet som er i en potte. Jo større potten er, jo mer vann kan den lagre og dersom man satser på 10 - 15 liter, holder disse om sommeren iallefall i to uker. I min verden er det slik at jeg bruker pengene på planter og ikke terrakotta-potter og min erfaring er at vanlige 20 liters murerbøtter innkjøpt på Biltema er bra nok. I disse borer man med en drill 10-20 hull med diameter på f.eks. 20 mm. Poenget med håndtak er at dette trengs når man har noen hundre slike bøtter å bære inn i kjelleren hver høst.

Å tilføre rikelig med organisk næring i form av f.eks. kompostert husdyrgjødsel, bidrar til at jordstrukturen blir bedre i forhold til uttørking. Jorden holder ganske enkelt mer vann enn f.eks. den vanlige kjøpehagejorden, som lett tørker ut.Dette er særlig viktig når det gjelder balkongplanter, for de vil man jo gjerne ha selv om de skal stå alene uten vanning i sommerferien.