Fritillaria meleagris

Vipeegg eller rutelilje som den også kalles, er en løkvekst som blomstrer i begynnelsen av april. I sine naturlige vokseområder i Sør- og Mellom-Europa opptrer den på fuktige enger. Ikke enkeltvis, men gjerne i tusentall. Den er hardfør i de fleste områder i Sør-Norge og dersom den får være i fred, er det en utholdende hageplante som ikke krever noe som helst stell bortsett fra litt gjødsel.

Når man kjøper løkene, er det lite ved dem som forteller om at disse i det rette hagen kan bli en signaturvekst til glede for både hageeier og naboer. For vi snakker om en liljevekst som kan bli opptil 40 cm høy, med eller to hengende klokker i spettet lilla eller hvit. Den dukker opp i slutten av mars, og visner ned i løpet av juni.

Man betaler 60 kroner for 12 små og inntørkede løker, så hvordan kan dette forklare at jeg har tusenvis av dem i min hage? Svaret er at dersom rutelilje får stå i fred etter blomstringen til frøkapslene er modne, har frøene evnen til å spire og etablere seg på en vanlig gressmatte, f.eks. plen. Det eneste kravet veksten stiller, er altså at plenen ikke skal klippes før i begynnelsen av juli. De fleste hageeiere klarer ikke dette, og da er altså straffen at man ikke får etablert en eng med ruteliljer. Det samme kravet til manglende stell gjelder ulike typer blåstjerne og botaniske påskeliljer og generelt veldig mange vårblomstende knoller og løker. Dersom disse vekstene får lov til å følge sin naturlige vokserytme, kvitterer de med å forøke seg i tusentall. Dersom man klipper bladverket ned like etter blomstring, blir det færre og færre av disse vekstene som blomstrer årvisst.

Marklilje bør derfor plantes i et hjørne i hagen, et sted hvor det kan være lov at det ser litt pjuskete ut i juni, eller kanskje sammen med storvokste og bladrike stauder som skjuler de visnende frøstander. Hosta, eller Funkia som de ble kalt tidligere, eller bladliljer som de heter på godt norsk, kan være et godt valg, sammen med ulike typer bronseblad (Rodegersia spp.) .

Sammen med keiserkrone, er rutelilje i vanlig salg om høsten. Via postordre kan man få tak i mange av dens slektninger, og selv om disse som oftest går ut etter noen år, er de fleste ikke vanskelige å dyrke. Jeg har hatt både keiserkroner og sibirkroner i 20 år i hagen, men dette krever at de plantes om etter f.eks. 5 år. Samtidig er det viktig å sørge for rikelig med både kalk og næring. Generelt krever vårblomstrende løk- og knollplanter rikelig med næring. Dette skyldes at de fra naturens side ofte vokser på stepper eller annen halvørken med liten næringsavrenning. I slike vokseområder er det fuktighet som er minimumsfaktoren og ikke næringsstoffer, som det kan være i andre økosystemer. Rutelilje er ikke spesielt kritisk til drenering eller næringstilførsel, men reager svært positivt på tilførsel av gjødsel. Andre kroner er mye mer krevende. Som hovedregel heter det seg at de liker nøytral til litt kalkholdig jordbunn, men det er min erfaring at dette ikke gjelder rutelilje.

Dersom man graver opp noen knoller om våren, ser man at voksedybden ikke samsvarer helt med de fem ganger høyden av løken som ofte blir angitt som en norm. Siden løkene er nokså små, blir dette en feil målestokk. Frøforyngede bestand av rutelilje vil normalt ha en voksedybde på rundt 15 cm. De aller fleste løk- og knollvekster har den evnen at de kan flytte seg oppover eller nedover i jorden til foretrukken voksedybde.

Etter min mening er det den hvite varianten av rutelilje som er vakrest, men denne er samtidig absolutt vanskeligst å få tak i. I likhet med de fleste andre vårblomstrende løk- og knollvekster, skal rutelilje kjøpes inn og plantes så tidlig som mulig, f.eks. i september. Et opphold i butikken utover høsten svekker løken, fører til råte og inntørkning og kan i det hele ikke begrunnes på noen god måte. Det eneste unntaket kan være tulipaner. De kan settes noe senere i jorden enn andre vekster og dersom man kommer over tulipaner til 50 prosent rabatt ute i november, kan dette fungere bra mange steder i landet. Tulipaner bør ha minst 6 uker med frostfri jord for å etablere et rotnett, sies det i hagebøkene og jeg er enig. De gangene jeg har plantet altfor sent og det har kommet frost like etterpå, har blomstringen neste vår vært redusert.