Hagevortemelk er en iøynefallende staude som blomstrer i juni og juli med mørk oransje høyeblader på rundt 80 cm høye stilker. Den har etterhvert blitt lettere å få tak i, men er ennå ikke helt vanlig i handelen. I likhet med sin norske slektning strandvortemelk og sin hageslektning vårvortemelk, er den giftig i den forstand at den hvite melkesaften hverken bør drikkes eller klines mot åpne sår. Den er altså like giftig som de fleste vekster i naturen.
Voksemåten og spredningsstrategien til planten er aggressiv, i den forstand at dersom jordsmonnet passer planten, dvs. muld og torvrik fuktig jord, sprer den seg raskt via underjordiske rizomer. Det betyr at det er noe uegnet i et vanlig bed, den bør heller få lov til å regjere fritt i et fuktbed sammen med andre store stauder, som f.eks. bronseblad. Hagevortemelken formeres lettest om høsten ved at man graver opp skudd. Jeg har aldri observert at den har satt frø, noe som i dette tilfellet slett ikke er en mangel.
Noen ganger kan man observere at stauden holder seg på plass og ikke sprer seg nevneverdig. Det er mye som tyder på at de finnes minst to kloner av arten på det norske markedet, nemlig en som holder seg på plass og en som sprer seg, ca en halv meter pr. år. Når dette er nevnt, må man ikke bli redd for at dette er en plante som opptrer truende i forhold til andre stauder. Den er nokså lett å kontrollere spredningen av og når det er tale om så flotte farger som i dette tilfellet, bør man jo la seg invadere.
Planten er robust og tåler å bli oversett, men reagerer positivt på ekstra gjødsling og at jorden får tilstrekkelig tilførsel av vann i mai, juni og juli. Etterpå er det ikke så nøye, men de avblomstrede stenglene bør få stå til neste vår, i likhet med de fleste andre stauder. I en del tilfeller kan nedklippede stengler om høsten føre til redusert overvintring.
Denne stauden er en klassisk kandidat til hagetypen "cottage garden", dvs. litt bestemorsaktig villniss med roser og stauder og hagebord om hverandre. Jeg har i dag bestilt billetter til Chelsea Garden Show siste helg i mai i 2010 og gleder meg til dette, i trygg forvissning om at det også neste år vil dukke opp noe hagedesign som lener seg på denne hagetradisjonen. engelsk hagedesign er minst like minimalistisk og esoterisk som annen design, men de senere års utstilligner tilsier at minimalist-tradisjonen er på vei ut av hagedesignen. Det er helt greit å satse på cottage-garden eller litt mer rufsete beplantninger. En overraskende stor andel av årets utstillere satset på vann i kombinasjon med store og robuste stauder, noe som vel ikke forteller noe annet enn at de fleste hagemennesker finner stor fred og hvile i vannspeil.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar