Vinterblomst

Eranthis hyemalis heter denne på latinsk og den er sammen med juleroser en av de første som blomstrer utendørs. Den kan være i blomst i januar, men er sikrest i februar på Vestlandet. Her på det vinterkalde Østlandet starter den i slutten av mars på lune steder og har sin store tid i april. Det finnes flere sorter av denne knollveksten, og også flere kultivarer, men de ser stort sett like ut. De dufter herrligen, såpass tidlig, av honning og avslører slett ikke at knollene er giftige og slett ikke bør spises.

Voksestedet for en såpass nusselig liten art bør velges med omhu, dvs. for den mangel på omtanke man senere vil utvise. Derfor bør den plantes under løvfellende busker, der kan den vokse og gro og formere seg uhindret. Vinterblomst formerer seg med frø, og etter noen år har man en voksende koloni, dersom man da klarer å holde seg unna luking. Denne løkveksten skal stå i fred og skal alså plantes deretter. Plantetidspunktet bør være så tidlig som mulig, da knollene har lett for å tørke ut. De bør når man kjøper dem legges i vann et døgn før man planter dem ut.

Har man først fått denne vårveksten til å trives, bør man være glad og ta av seg hatten for dette lille vårunder, for slike blomster gjør en hageeier ekstra glad så tidlig i sesongen. Noe av underet med å ha hage, er jo å gå ut og kikke etter skudd og knopper og blomster og vente, og se, og tenke og drømme om kakelinna og varmere vinder fra vest og sør, i løpet av februar og mars og april.

Så en liten teknisk opplysning. Den informerte leser kan ved å trykke en eller flere ganger på bildene på denne blogger få disse forstørret vesentlig. Det kan jo være greit for å lære litt om hvordan blomster ser ut i nærbilde.