"Taurus"

Disse to bildene er tatt 14 mai i 2006, min markspiste hjerne husker ikke om dette var et år med tidlig vår, men uansett viser bildene noe av poenget med denne alperose-hybriden. Nemlig et lysende intens rødfarge, robuste blomster som ikke ødelegges av regn, og ikke minst, en etter måten tidlig blomstring. Såvidt jeg husker, har denne hybriden vært i blomstring i midten av april, riktignok da etter en tidlig vår.

Denne busken kan bli 3- 5 meter høy, men det er etter mange år. Min er rundt to meter nå, og det er etter ti år. Uansett er dette en busk som trenger mye plass, for i likhet med andre storblomstrende alperoser, vil bredden stort sett være dobbel så mye som høyden.

For rhodoholikere var akkurat denne rødfargen hos en storvokst hybrid lenge bare en drøm, helt til amerikaneren C. Seabrook i 1965 leverte denne hybriden. Det blir påstått at den har fått rødfargen fra R. strigilosum, noe som kanskje kan stemme, men den har iallefall ikke fått det sunne bladverket og hardførheten derifra, det kan alle være enige i.

Dersom man ønsker en alperose med samme blomsterfarge og voksemåte, men med senere blomstring, kan man plante søsterhybriden "Grace Seabrook".

Taurus regnes ikke som hardfør nok for Østlandet, men vil utvilsomt kunne klare seg noen år også i Oslo-området. Den passer nok best langs kysten av Sør- og Vestlandet, opp til Molde, akkurat som de fleste av de mer kjælne hybridene og artene av denne slekten.

Når det gjelder dyrkingen av slike storblomtrende hybrider, må man passe på med nok vann og næring, både vår, sommer og høst. Disse hybridene er grådige planter som ofte kan få lysegrønne blader om sommeren eller høsten, og da må man sørge for å gi dem ekstra gjødsel, noe som er helt kurant i forhold til at det ikke vil føre til dårligere innvintring og avmodning av skuddene. De aller fleste busker og trær skal ikke ha gjødsel etter juli, unntaket er bl.a. de store alperosene. Ellers må man huske på at disse buskene ikke tåler kalkrik jord, og at jorden ellers må være muld/torvrik og være noenlunde fuktig, uten at det er tale om stående fuktighet. Dreneringen skal være i orden. Dersom man opplever at bladene blir gule, er det stort sett alltid tale om at jorden inneholder for mye kalk.