Meconopsis cambrica

Fjellets gull kalles denne valmuen, der den vokser naturlig i fjellene i Nord-Spania, i baskernes land. På norsk kalles den valmuesøster, og det rimer jo godt når man ser på likheten med en opiumsvalmue eller fjellvalmue, som tilhører slekten Papaver.

Valmuesøster var også en av de staudene jeg nokså tidlig i mitt hageliv prøvde å formere gjennom innkjøp av frø fra Thompson & Morgans store katalog. Jeg vil anta at jeg sådde frø i fem påfølgende år, uten at det skjedde noe, før ett frø spirte, og siden har min tre måls store hage hver juni vært helt dekket av denne valmuen, som altså er en plante som kommer sent, men godt. Når den først etablerer seg, sprer den seg raskt.

Så får jeg ta en ny runde med hvordan naturen krever kuldebehandling av frø. Det heter statifisering og innebærer at mange frø av stauder (og for den saks skyld også frø fra trær) skal ligge i jorden, i sludd og regn og snø, over vinteren, for å gå ut av den såkalte frøhvilen, som kan induseres når frøet er tørt rett fra planten. Om vårer spirer så frøet, ofte så tidig at spirene dukker opp sammen med sen vårfrost. Denne type overlevelsesstrategi har sikkert sammenheng med at det så tidlig på våren er lite skadedyr ute og kryper for å spise små søte valmuesøsterspirer.

Denne stauden passer i eng og bed og under ethvert buskas man måtte finne. Den er enkel å luke bort dersom man får en inderlig motstand mot gult og oransje. Ellers tåler den nokså mye, både av ulike typer jordsmonn og av sol eller skygge. Sammen med andre valmuer tilhører den pionerplantene i fjellheimen. Det betyr at de foretrekker å etablere seg i blottlagt jord, noe som jo betyr at valmuesøster har lett for å etablere seg i bed med åpen jord (i motsetning til beplantninger hvor man har satset på heldekkende og lave stauder). Den har en pælerot som går rett ned, noe som betyr at den tåler tørke. Valmuesøster er ikke noe krevende når det gjelder gjødsel, og liker en vanlig nøytral jord, med hverken for lite eller for mye kalk (PH 6-7).

Skal man ha denne planten i hagen, allierer man seg altså med noen som har den, og som har fulle frøhus i tusenvis sånn ca i slutten av juli eller begynnelsen av august. Så sås frøene der man har tenkt at de skal vokse, oppå jorden.

Valmue søster blir opptil 60 cm høy, og blomstene kan bli opptil 10 cm i diameter. Generelt blir kronblader eller blomster større når næringstilførselen er rikelig, med vekt på fosfor og kalium, mens overskudd på nitrogen fører til økt bladvekst på bekostning av utvikling av blomsteranlegg. Som vanlig anbefaler jeg liberale mengder organisk gjødsel, f.eks. pelletert hønsegjødsel eller annen type pelletert organisk gjødsel, dvs. gjødsel formet som små korn som er lette å strø ut.

Valmuesøster er en staude som står på for full fra midten av mai og ut juli på Vestlandet. Blomstringen på Østlandet vil selvsagt være noe senere. Når det gjelder hardførhet, vokser den villig stort sett over hele landet.