Darmeria peltata

I en norsk hagebok fra 40-tallet, skrevet av en viss fru Conradi, bosatt i Ullevål Hageby, er denne stauden på norsk omtalt som skjoldsildre, og det er slett ikke noe dårlig valg, for bladene er runde, og ligner med en viss velvilje på et skjold. Siden sildre er nevnt, snakker vi altså om saxifragafamilien. Til fjells finner vi flere arter av sildre, og da i dvergformatet.

Denne stauden er en kjempe, og det skulle man ikke tro når man kjøper inn en liten plante, med noen små runde blader. Første året blomstrer den ikke, og ikke nødvendigvis neste år heller, men så tar det helt av. Det dannes en brun rotstokk som ligger like i overflaten av jorden, og fra denne skyter i april og mai opp en stengel på opptil 80 cm. På toppen finner vi en vakker rosa rosett med blomster. Trykk flere ganger på bildet, og du vil få et nærmere blikk på de raffinerte detaljer naturen kan ordne seg med. Så, etter at blomstringen er over, skyter bladene opp, de blir opptil halvannen meter i diameter og er runde og skjoldformet, og står vannrett slik at planten danner et tett buskas i en høyde på opptil 150 cm. Alt under blir skygget bort og skygget til døde, bortsett fra vårplanter som er ferdige for sesongen i mai, f.eks. krokus og snøklokker.

Dette er ganske enkelt en sumpplante for det store format, f.eks. dersom du i din hage har en liten tjern eller en liten dam hvor du ønsker deg noe som kan stå og godgjøre seg i vannspeilet og samtidig trives på en fuktig plass, dvs. langs vannspeilet. Dersom du dyrker denne i en vanlig hage, må du sørge for at jorden holdes fuktig. Spredningskarakteristikken er rolig men bestemt, dvs. opptil en halv meter pr. år. Men det er ikke noe problem å ta spaden fatt og fjerne røtter som er på vidvanke. Skjoldsildre sprer seg derfor ikke aggresivt og ukontrollert slik som f.eks. de to skadeartene av slirekne.

Det er altså bladverket man ser mest til av denne planten, og da må man tenke litt som en hagearkitekt, dersom man har anlegg for slikt (det har egentlig ikke jeg, mitt ståsted er mer den enkelte plante). Skjoldsildre opptrer jo om sommeren mest som en stor og grønn hekk, det kan man jo ta til seg og grunne over i sitt eget lønnrom, eller i hagen. Om høsten kan bladverket bli intenst rødt og brunt og danne en effektfull avslutning på sesongen.

Denne stauden formeres best med å bytte til seg en rizom, men den finnes også i vanlig salg. Da skal man lete i avdelingen for sump-planter. Når det er nevnt, så er det altså ikke slik at man bare kaster en slik plante uti en vannpytt og tror at dette er tilstrekkelig. Planten skal plantes i jord som er fuktig, og så, når planter har etablert seg, vil rizomene velge seg sin egen vei gjennom jorden, dvs. oppå, men i riktig høyde i forhold til vannstanden, men alltid litt over.