Tidløs

Colchicum vil for mange fortone seg som en krokus som har valgt å blomstre om høsten, uten at man ser snurten av bladverket. Det er noe tidløst over en slik plante, og det er vel dette som har festet seg i tankene til dem som har gitt denne veksten dette navnet.

Det finnes minst 40 ulike arter av tidløs, og minst like mange hybrider. Tidløs vokser i Sør-Europa og Tyrkia og østover til Himalaya. Det forteller den vanlige historien om at voksemåten er en naturlig tilpasning til tørt klima med noe snø og vann om vinteren og våren. Derfor titter bladverket frem om våren, og blir for et par måneder, sammen med frøene som ble bestøvet forrige høst.

I Norge må man ta det man kan få av tidløs, dvs. gjennom noen få hagefirma på nettet (hageglede, bakker, zimtrade), kan man kjøpe et par arter og noen få hybrider. Det holder forsåvidt, for det er alltid de sortene som er lettest å dyrke som er i handelen. Fargene strekker seg fra hvit, til ulike typer rosa og fiolett mot lilla. Det finnes også fylte arter, men de har lett for å gå ut og anbefales strengt tatt ikke. Blomstringstiden strekker seg fra slutten av august til langt uti november, litt avhengig av om det er plussgrader og sol. Hardførheten er grei på Østlandet, det eneste kravet denne planten stiller er å få lov å være i fred. Omplantning skal bare skje når plantekoloniene er altfor tette og blomstringen avtar på grunn av næringsmangel. Voksestedet skal ligge i full sol, i normal god hagejord, med god drenering. Med normal hagejord menes lett leirjord, sandjord, muldjord, men altså ingen ekstremvarianter. Tidløs foretrekker nøytral jord.

Så er det på tide å helle litt kaldt vann i småbarnsforeldres blodårer, eller hvor nå man heller dette vannet. Tidløs er giftig, og dersom man satser på en hage uten giftige vekster, bør man ikke plante tidløs. En hage uten giftige planter må man forresten planlegge svært nøye, for de fleste planter er litt giftige og noen er dødelig giftige. Det er naturens system for at plantene skal beskytte seg mot beitende dyr og insekter.

Colchicum heter denne giften, og denne har egenskaper som gjør at celler i planten kan mutere, eller forandre seg. Det betyr at når planteforedlere skal prøve å få planter til å lage nye farger, eller få fylte blomster, vannes disse plantene med uttrekk av denne giften. Jeg har selv prøvd det og det virker. Men det er vel strengt tatt en hobby som man bør la andre drive på med. Å leke seg med sterke gifter er vel en risikosport som ikke ligger til hagedyrkerens gemytt.

En del av disse sortene som blomstrer sent, kan med fordel plantes spesielt lunt, med le for både vestavind og nordavind, i og med at disse knollene kan produsere blomster langt ute i november, mens høststormene herjer langs kystene. Det kan også være aktuelt å legge et vindu over voksestedet, slik at blomsterstilkene ikke blir meiet ned av slagregn. Enkelte av artene er svakere i blomsterstilken enn andre.

For å gjøre saken enda verre, og det burde jeg ikke, siden jeg synes tidløs er en flott hagevekst, må jeg nevne at disse vekstene ofte sendes ut separat fra hagefirmaene om høsten, dvs. at de sendes ut først, og så kommer en ny sending med f.eks. tulipaner fra Amsterdam. Det gjør handelen litt mer innfløkt, men har man klart å skaffe seg sin egen bolig, eller forstår prinsppene bak trafikklysene, bør ikke dette være en uoverkommelig hindring for å skaffe seg planten.