Nectaroscordum siculum

Dette er en vanlig prydløk, så det er ingen grunn til å få panikk bare fordi det latinske navnet er litt vanskelig å uttale. Det er som vanlig botanikerne som har vært ute og revidert, og skilt ut arten fra Allium-slekten, som den tilhørte tidligere. I Allium-slekten finner vi mange ulike prydløk, sammen med kepaløk og rødløk og sjalotteløk. Akkurat denne arten har ikke noe godt norsk navn, så her kaller jeg den juni-løk, for den blomstrer fra juni til juli. blomstringstiden er nokså lang fordi blomstrene ikke faller av, men nærmest tørker inn på stilkene, som kan bli opp mot en meter høye.

I likhet med mange andre alliumer, foretrekker juni-løk godt drenert og næringsrik jord. Mange steder er det anført at den liker kalkholdig jord, men jeg dyrker den i svak sur jord sammen med påskeliljer og montbretia.

Som hageplante fungerer denne best i masseplanting, da junililje har det dekoratører kaller egenart. Det er ingen slående skjønnhet, men ser man nærmere på de store klokkene, lærer man å sette pris på de duse farvetonene som særpreger planten. Dette er også en av de plantene som trenger stå i ro og langsomt dele seg og bli flere, noe som man selvsagt må ta hensyn til når man velger
plantested. Både full sol og halvskygge fungerer helt greit, og litt tilførsel av næring på vårparten når man ser skuddene, passer juniløken bra.

For å få tak i den, må man stort sett basere seg på hagenettbutikker som bakker og hageglede og zimtrade, men jeg har også sett den i vanlige butikker og hagesentra. Som de fleste andre løkvekster som skal plantes om høsten, bør den kjøpes inn og plantes så tidlig som mulig, f.eks. i oktober. Det heter seg at løk- og knollvekster trenger 6 -8 frostfrie uker i jorden for å kunne rote seg skikkelig. Tulipanløk er mest robust, mens påskeliljer gjerne kan plantes i august. Dersom man graver opp påskeliljer i begynnelsen av august, vil man se at de har begynt å sende ut nye røtter.