Femtunge

Femtunge, som på latinsk heter Scaevola aemula, er en staude som ikke tåler frost, og da kalles den gjerne en utplantningsplante, akkurat som Begonia og Dahlia m.f. Det finnes flere arter, uten at dette spiller noen stor rolle for oss, ettersom det i hovedsak finnes en blå sort i handelen, "Blue Wonder". Av og til kan man få tak i en hvit og en rosa sort, men det er blåfarven man bør gå etter, enten man er poetisk til sinns eller ei.

Femtunge er ikke noe særlig utbredt, og det er litt synd, for dette er en staselig plante som har en unik blåfarge og som på Vestlandet og ellers i milde kyststrøk kan blomstre helt til ut i November. Grunnen til at den ikke selger så mye, er at den ikke ser så sprek ut i slutten av mai. Den ser ut som en slaskete og myk hengeplante med noen få blomster og derfor blir den ofte oversett. De som vet bedre, dvs. en bedreviter som meg, og andre som også har hatt gleden av å dyrke denne planten, kjøper den straks inn i store mengder, akkurat litt mer enn lommeboken tåler, men det er helt greit, for dette er en plante som vokser ved nærmere bekjentskap. Dette var dagens bidrag på tørrvittighetens alter, men jeg kan jo nevne at planten kommer fra tørre strender i Australia og Tasmania, med den viktige forskjellen at det er vann i undergrunnen. Denne planten skal altså alltid ha full sol, veldig god drenering, liker ikke konkurranse eller å bli skygget ut av andre planter, og skal alltid ha rikelig med vann. Som en nitrofil plante, eller strandplante, akkurat som i Norge, skal den ha store mengder gjødsel. Som kjent skal de plantene som vokser på strendene, der tang og tare omdannes til næringsrik jord, alltid ha mye gjødsel.

Typisk for planter som kommer fra tropenære strøk, er at de blir mer og mer blomstervillige jo lengre nettene er. Derfor bør femtunge plantes på steder der man kan nyte synet av en mer og mer intens blomstring og kaldere og fuktigere høsten blir, sålenge det ikke blir direkte frost. Femtunge skal altså ikke plantes i det bedet der du spar bort sommerblomster i september for å plante tulipaner.

Dersom man dyrker femtunge i potter, noe den hengende og slengende vokseformen innbyr til, bør man satse alt på å dyrke den i store potter. Dreneringen må være god, f.eks. Leca-kuler i bunnen og man bør bore ut flere enn ett dreneringshull i bunnen. Personlig er jeg svak for den røffe og tøffe "dyrke planter i sorte og store betongbøtter hvor man har laget 25 store dreneringshull i bunnen"-stilen. Dersom du er spesielt svak for terrakotta-potter, gitt at du er god for noen millioner, er dette selvsagt et greit alternativ. En betongbøtte på 30 liter, koster vel 30 kr. hos Biltema. Når man skal ha et par hundre av dem, er det likegreit å satse på plastbøtter som leirpotter. De har jo også en lei tendens til å fryse i stykker og bli knust etc.

For å få et godt resultat, bør man kjøpe den beste dyrkingsjorden i hagesenteret, dvs. den som inneholder mest næring. Så får man supplere med jevnlig tilførsel av organisk gjødsel utover sommeren og høsten. Dette er en plante som setter pris på mye næring. Man må også være påpasselig med vanningen slik at ikke femtunge-planten tørker ut. Den tåler egentlig ikke noe særlig uttørking.

Når det gjelder sykdommer, har jeg aldri observert noen, men vi kan jo være trygge for at sykdommer blir importert en eller annen gang av hagesentrene. Som kjent er det forbudt for privatpersoner å importere planter uten et dyrt sunnhetssertifikat, mens hagesentra kan importere planter i store mengder uten noen nærmere kontroll. Det er på den måten brunsneglen og liljebillen og annen dritt har kommet til Norge. Det var dagens sure oppstøt til en litt korrupt bransje som vet hvordan man begrenser konkurransen fra utlandet med vikarierende motiver