Ikke lenge til våren

De fire bildene, som man kan trykke på for å øke størrelsen, er tre ulike magnoliaer fra min have på Vestlandet. Bildene er tatt i slutten av april, og det betyr at det ikke er så lenge til vi har våren her for fullt. Selv om det akkurat nå er islagt og kaldt over hele landet, vil det etter alt å dømme være varmt og solrikt og blomstrende om bare 10 uker.

Disse ukene går fort, og for entusiasten er det mye å gjøre i f.eks. kjelleren eller drivhuset eller vinterhaven. Akkurat nå bør man finne frem de fjorårets hagebeoniaknoller og plante dem i ny jord i små potter. Det tar fort 12 uker med innedriving før knollene spirer, setter blader og kommer i blomst, slik at de er klare for utplanting i mai etter at faren for frost er over. Jeg har funnet ut at begonia fungerer ypperlig på steder hvor det er skyggefullt, dvs. at solen bare er såvidt innom der i løpet av dagen. De fleste sommerblomster har problemer med slike solforhold, men begonia syns å foretrekke slike voksesteder. Fordelen med knollbegonia, er at det finnes så mange sorter i handelen. Man velger den vokseformen og de farvene man liker, enten i hagesenteret, hvor man får tak i ferdige planter, eller på nettet, f.eks. bakker eller hageglede eller zimtrade, hvor utvalget er mye større. Der får man kjøpt knoller og de må i jorden snart, dvs. iallefall i løpet av februar.

Så kan man begynne å drømme om magnoliaer, som for anledningen er avbildet. Dette er jo vekster som blir regnet som nokså eksklusive og de trenger også noen år før de setter i gang med å blomstre. Det betyr at man må velge sorter med omhu. Vil man ha et stort magnoliatre som venter med å blomstre til det er 15 år gammelt? Eller vil man satse på mindre busker som ikke vokser så sterkt, men som blomstrer omtrent året etter plantingen? Har man egnede steder for magnolia? Klarer man å la de få lov til å vokse i fred? Det er mange spørsmål man bør stille seg når man ønsker seg magnolia som man slipper når man velger enkle å-ha-med-å-jøre -planter som hagebegonia.

Surfer man litt rundt, finner man mye om magnolia på nettet og også hvor man kan få tak i arter. Det enkleste er faktisk å begynne med de sortene eller hybridene som er allment tilgjengelige i hagesentra rundt omkring. Søster-magnoliaene, dvs. Ann, Susan etc, dvs. pikenavn, er greie å satse på sammen med stellata og souleanga og Merrill. Til dømes.

Akkurat nå kan det ellers passe å gå ned i kjelleren og ta stiklinger fra de store krukkene med pelargonumer som du sikkert tok inn i høst før frosten. Den lille hemmeligheten med å ta toppstiklinger fra hagepelargoniumer, eller prinser, som de gjerne blir kalt på bygda, er å ta tre stk. pr. potte og sette dem rett i pottekanten. Grunnen til at dette fungerer bra, er at pelargonium danner lettest røtter når det er litt luft i jorden og det er det jo gjerne akkurat mot potteveggen.