Klosterklokkene

På latinsk heter denne vårblomstrende løkveksten Leucojum vernum. Det finnes flere varianter av denne arten, det store skillet går mellom om det er en grønn prikk eller gul prikk på kronbladene, samt en viss variasjon i størrelse. En variant kan også ha flere klokker på hver stilk. I det store og hele er dette en strålende vårblomst, som like trofast hvert år i mars dukker opp med sitt vakre og grønne bladverk, og sine store hvite klokker. Noen vil vel kalle den en stor snøklokke, men den er nokså ulik, og mye større.

Når man har truffet sin første klosterklokke, ønsker man å ha den i sin have. Det er den vanligste reaksjonen til en nybakt haveeier. Og så går man i et hagesenter og der finner man stort sett aldri denne løkveksten. Den formerer seg sannsynligvis for sent til at løkbransjen i Nederland liker å selge den, og skal man få tak i den, må man følge nøye med i de ulike nettbutikkene. Ofte selges den nokså mindreverdige arten Jonsok-klosterklokke i stedet, ofte merket som klosterklokke. Man kan jo prøve å tigge seg til en løk hos en plantesamler, men dette er en eksklusiv art som ikke formerer seg så fort i en have heller. Man vil sikkert få et litt unnvikende svar. Men dersom man følger nøye med sine klosterklokker, og det må man jo, så kan man jo samle inn frø, og så dem på et egnet sted hvor de kan stå og spire og vokse i 4 - 5 år. Tilslutt blomstrer de, men da skjønner man også hvorfor disse løkene ikke er så billige som man skulle tro. Det kan forøvrig være en god idé å spørre etter klosterklokke i spesialiserte staudegartnerier beregnet på samlere, for der vet man jo veldig godt at folk vil ha klosterklokke og at det kan være vanskelig å kjøpe dem som tørre løker. Derfor kan man få kjøpt klosterklokker på slike sted i potte, gjerne som blomstrende om våren. I motsetning til vanlige hagesentra, hvor de ansatte knapt vet opp eller ned på en plante, og hvor vareutvalget er standardisert, vil et spesialisert staudegartneri som oftest være drevet av en entusiast og fagmann, som selvsagt lever og ånder for sine stauder. Har man mulighet for å handle i en slik faghandel, bør man gjøre dette. Prisene er som regel de samme som i en stor kjede, og utvalget og kvaliteten er stort sett mye bedre. Det er en uting at mange av staudene i et vanlig hagesenter er oppformert i f.eks. Tyskland eller Nederland fordi plantene da ikke er oppformert i et norsk klima. Derfro vil kvaliteten ofte være dårligere enn norskproduserte stauder.

I sitt opprinnelige voksested, i løvskoger i Sør-Europa, og Lille-Asia, vokser klosterklokke under relativt fuktige forhold i humusrik jord i god hevd. Det betyr at man må gi klosterklokken god jord, humusrik jord, og man må tilføre kompostert kugjødselkompost tidlig om våren. Så skal de få lov til å stå i fred, og de må gjerne skjules av sommerblomstrende stauder etterhvert. Det er selvsagt et viktig poeng at de grønne bladene må få lov til å visne ned i fred og ro.