De som alle vil ha

Fylt kanadablodurt, på latin Sanguinaria canadensis flore plena, er en av de fjellhagestaude som gjerne omsettes under disk, i diskret innpakning. Sammen med Trillum (Treblad)og Cypripendium (Fruesko), er dette kremen av staudene, i den forstand at de aller fleste, enten man har mange år på baken som staudeentusiast eller er relativt nyetablert, har et sterkt ønske om å dyrke disse staudene. Når de av og til omsettes, koster de mange penger, og derfor er ikke dette vanlig handelsvare, for formeringen av en fylt blodurt jo må følge naturens lov. Det betyr at den kan deles i to hvert år, men heller ikke mer. Derfor er det et permanent underskudd på slike stauder i markedet, og selv Trillium-artene, som jo kan formeres ved frø, bruker jo mange år før de er blomstringsmodne, og er derfor tilsvarende dyre.

Kanadisk blodurt burde vært en staude som ble holdt i skjul for de fleste havevenner. Når man så hadde kvalifisert seg, gjennom mange år som en flittig havedyrker, kunne man få lov til å se den, og så ville man jo selvsagt med en gang ønske å ha den. Grunnen til at jeg nevner dette, er at jeg ikke kan tenke meg noe verre enn en litt amatøraktig havedyrker som kommer over noen slike planter, til la oss si 300 kroner stk. Så kjøper han 10 stk ut fra at han har mye penger, og så planter han dem i stiv leire, på sørsiden av huset, under thujahekken. De vil kanskje leve ett år, før de dør en grusom og uverdig død. Jeg derimot, og mine medsammensvorne, ville ha beredt det lekreste voksested for fylt kanadablodurt. Opplendt, siden den blomstrer i april og mai, slik at ikke sen vårfrost skulle ha berørt de hvite nøkkeroseaktige blomstene. Jorden skulle være av gullende muld, og av løv, og kompost laget av hestegjødsel, og tilsatt fylitt-jord. Jeg skulle ha kysset jorden før jeg plantet disse plantene, og lagt merke til om solskinnet ville bli filtrert gjennom en åpen løvkrone, slik forholdene er hvor denne planten kommer fra. Nemlig i de nordamerikanske løvskoger, med næringsrik muld, sammen med Fruesko og Trillium og Hundetann og de lifligste liljer som f.eks. Lilium pardalinum og canadense.

Jeg har ikke nevnt noe om flytting eller graving, men jeg regner med at folk forstår at en bestand av fylt kanadablodurt krever full stans i slike aktiviteter. Jeg ville ha satt ut en havestol i mai, ved siden av disse vakre blomstene, og latt meg vederkvege av synet, og brukt flere timer hver dag i denne stolen, enten det var sol eller skyer eller regn, og så ville jeg drømt om store enger av amerikanske liljer (de er fordømt vanskelige å få til, bl.a fordi de ikke liker vinterfukt), mens jeg nippet til en god riesling.