valentinske farver

Det er ikke så ofte det skjer, ca en gang i året vissnok, men i dag er det valentinsdag, og da skal man drikke rosa champagne og spise rosa makroner fra Pascal, fra butikken på hjørnet av Huitfeldtsgt. og Henrik Ibsengate. Så skal man erklære sin kjærlighet og så kan man utveksle små rosa kort, og sende hverandre diamantringer og små, rosa kyss. Noe sånt. Valentinsdagen feires vel ikke helt likt fra strøk til strøk, men det er bare fint, og jeg vil ikke vite så mye om det, for jeg er ikke en Valentiner, selv om jeg setter avdøde Jokke og Valentinerne høyt. Derfor har jeg funnet frem noen bilder hvor det rosa er satt i fokus, siden alt i dag skal skje i rosa. Jeg har følgende tanker om dette:

Bildene er fra fjorårets Chelsea Flower Show, som er verdens største og mest innflytelsesrike utstilling når det gjelder havedesign. Og selv om jeg ikke er noe spesielt glad i rosa, synes jeg det er tøft når man bruker det i den litt større målestokk. Akkurat som "The White Garden" som Vita Sackville-West designet på 20-tallet, har satt dype spor etter seg innenfor havedesign, kan en gjennomført rosa farvelegging være nokså virkningsfull. Akkurat som den lett eksentriske haven med firkantene, hvor plenen er oppå disse gå-stenene, og hvor bedene under er tilplantet med rosa Flittige-Liser. Vita Sackwille-West var forøvrig elskerinnen til Wirginia Wolf, uten at dette førte til at hun levde et lykkelig liv.

Det ekstentriske, eller motet til å være unik, eller noe for seg, er noe som ofte preger engelsk havedesign, og som selvsagt er lite utbredt i Norge. I det store og hele er folk i Norge for lite sikre på egen smak til å tørre å satse på noe annet enn det kjedelige og middelmådige innenfor havekunsten. Jeg regner med at Jante-loven, i kombinasjon med at mesteparten av oss stammer fra folk som bodde i jordhytter for 150 år siden, har noe med denne saken å gjøre.

Det er derfor på sin plass å ikke bare antyde, men si fra klart og tydelig, at det slett ikke er vanskeligere å dyrke sin egen smak når det gjelder farver, enn å følge den gemene middelvei.
Sommerblomster i f.eks. rosa er minst like hardføre og lette å dyrke som andre. Vanskeligheten med å dyrke sin egen smak, hvis man da har noen, er jo mest knyttet til sosiologiske mekanismer. Hva vil naboen si etc.

Det var dagens refsende vendinger. Nå er jeg mildere stemt. I dag er en fin dag til å klikke seg inn på noen nettsider som selger vårens knoller og løker eller frø. Det finnes mye vakkert der ute som man aldri har prøvd før. Hva med noen nye farver? Se www.hageglede.no eller bakker eller zimtrade. Sistnevnte har vel endret navn til botanisk verden. De har både frøkatalog fra Thompson og Morgan (verdens mest omfattedne) og norges største utvalg i sommerblomstrende knoller og løker, samt en fin samling stauder. Alt levert pr. nett og post. En dag jeg er i ekstra dårlig humør, skal jeg gå gjennom sortimentene og anmelde disse tre butikkene, for selv om de har mye fint, gir de mye feil opplysninger om hardførhet og blomstring etc.